Artikkel 8: Et teologisk rom for homofilt samliv?

Ut fra resonnementene i de foregående artiklene utkrystalliserer det seg flere punkter som både hver for seg og samlet gjør at vi må tenke oss om før vi lettvint, med Bibelen i hånd, fordømmer trofast homofilt samliv:

Kort fortalt:
1. Fortellingen om det første ekteskapet utgjør et ideal for menneskelig intimitet og nærhet, men vi må se standarden i lys av det problemet det skulle løse, og ikke som absolutte krav alle må leve opp til. Jesus og Paulus levde for eksempel ikke i henhold til dette idealet.
2. Bibelen adresserer aldri direkte det vi idag kaller homofil orientering. Den adresserer noen former for homoseksuell adferd, men ikke legning og identitet.
3. Det kreves mindre moralsk kompetanse å følge regler blindt, enn å resonnere ut fra en forståelse av etiske prinsipper.
4. Matt 23,4 advarer byrde-bindere om ansvaret som følger med å binde bører på folk som ikke er til å bære.
5. Jesus sier at de som uttaler seg på Guds vegne, må evalueres i møte med virkeligheten.
6. På mange andre områder har vi fortsatt å trekke konklusjoner som går ut over tankegangen til forfatterne av Det nye testamente. Når Bibelen skal andvendes for å svare på spørsmål som ikke ble stilt da den ble skrevet er en slik øvelse helt nødvendig.
7. Kanskje går det derfor an å åpne døren for homofilt samliv uten å gå på kompromiss med idealer og en konservativ bibelforståelse?

1. Skaperidealet
Det er ingen tvil om at skapelsesfortellingen i Bibelen opphøyer ekteskapet mellom mannen og kvinnen: Mann og kvinne finner hverandre og blir ett kjøtt igjen, etter at Gud har skilt ut kvinnen fra mannen. Mann og kvinne sammen utgjør det hele menneske (1 Mos 2). Sammen gjenspeiler de Guds bilde til fulle. Og sammen er de i stand til å skape nye mennesker (1 Mos 1,26-28).  Når begge gir seg selv med sine ulike styrker til å bygge opp den andre.... ja da gjenspeiler de til og med hvordan Gud i Jesus skulle gi seg selv for menneskeheten (Ef 5,21-33).

Men vi må heller ikke glemme hvorfor Gud laget ekteskapet. Det var for å løse et problem. Det var for å eliminere det eneste som ikke var godt i Guds gode skaperverk. "Det er ikke godt for mennesket å være alene." Behovet for tosomhet ble i følge skapelsesfortellingen løst på mest elegant vis ved å dele menneskeheten i to slik at begge sider vil søke helhet i en motpart.

Det var ikke slik at mennesket hadde lyst til å ha sex, også skaffet Gud en ramme og en mulighet for sex. I følge skapelsesfortellingen ble sex skapt for å løse problemet ensomhet. Sex - den romatiske og seksuelle tiltrekningen av og lengselen etter en partner - var en gudskapt lengsel som for all fremtid skulle drive mennesker fra ensomhet til trofast tosomhet.

Når Jesus i Matt 19 blir konfrontert med et kvinnefientlig og lite visjonært syn på ekteskapet henviser han til skapelsen på en måte som tydelig viser at han ser på dette som et ideal.  Men også i Mark 2,27 blir skaperidealet hentet fram for å løse en etisk konflikt, med de berømte ordene: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten». Som vi har sett var det også slik med ekteskapet. Det ble til fordi det ikke var til menneskets beste å være alene.

Hva skal vi da si om Paulus og Jesus som aldri tok skrittet fra ensomhet til tosomhet? Som aldri "ble ett" med en motpart og som aldri oppfylte befalingen om å være med å "fylle jorden"?

Paulus beskrev sin ugifte tilstand som en gave til menigheten og Guds rike (1 Kor 7,7.32-35), men anerkjenner også at ikke alle kan klare sølibatet (1 Kor 7,5).

Og Jesus snakket varmt om en ny type familie som ikke var basert på forplanting og slektslinjer. Men som vokste ved at mennesker ble født på ny! Han snakket om den kommende tidsalder der tosomhet tilsynelatende skulle erstattes noe større og bedre (Matt 22,30).  Jesus snakket til og med om mennesker som var født uskikket til å leve opp til ekteskapsidealet (Matt 19, 12). Og han innrømmer at Moses tillot skilsmisse på grunn av våre harde hjerter (19,8).

Disse eksemplene reiser en viss tvil om skaper-idealet kan leses som en absolutt lov for alle, eller som et absolutt forbud mot andre måter å håndtere virkeligheten på.


Hva er viktigst i skaper-idealet: Trofast tosomhet eller mann-kvinne polariteten?

Som vi så ovenfor ble mann-kvinne polariteten skapt for å løse problemet med ensomhet. Men noen er altså skapt slik at de ikke passer inn i dette mønsteret. Hvilken del av mønster-fortellingen skal da veie tyngst? Er problemet den skal løse fremdeles ensomhet? Mange kristne fortolkere resonnerer her som om "mennesket ble til for ekteskapet." For homofile som oppdager at de ikke passer inn i skapelsesfortellingens standard-løsning på problemet ensomhet, blir ensomheten opphøyet som eneste løsning. Her er det verd å merke seg at "påkrevd" ensomhet ikke er et bibelsk ideal. I Bibelen er sølibatet, (det å ikke søke en livsledsager), en gave enkelte mener å ha fått, ikke noe menigheten kan kreve. Så vi ser at i denne saken står ulike hensyn mot hverandre og vi blir tvunget til å vekte hva som er viktigst.

Kunne man se for seg at det er innenfor intensjonen i skaperidealet å vise en viss romslighet mot de 4-5 % av menneskeheten som lever med en naturlig, medfødt variasjon i sin seksualitet som gjør at det hetrofile idealet blir et uetisk alternativ, men som likevel lengter etter trofast tosomhet? Hvilke etiske prinsipper skal i så fall gjelde for dem?

For «det er ikke godt for mennesket å være alene» og «sabbaten ble til for menneskets skyld.»

2. Begrenset horisont

Som vi har argumentert for i de foregående seks artiklene, ser det ikke ut som Bibelen noen steder adresserer medfødte variasjoner når det kommer til seksuell identitet og legning. Når vi ser hva Paulus for eksempel skriver om årsaken til homofili og ser hvem han plasserer homofile i bås med, er det tydelig at han ikke adresserer historiene til de som er vokst opp i kirken med en biologisk betinget, uforanderlig og, nesten alltid uønsket, legning.  Han fordømmer den utenomekteskapelig praksisen han observerer, utfra den kunnskapen og bakgrunnen han har, og vi tror han gjør dette inspirert av Den hellige ånd. Men det store spørsmålet er om Bibelens fordømmelser også gjelder utover den virkeligheten den adresserer. Vi mener at sunn eksegese tilsier at man ikke legger mer i teksten enn det som står der. Skal man bruke tekstene til å fordømme mer enn det som fordømmes i tekstene, må man begrunne dette hermeneutisk og teologisk.

3. Etiske prinsipper vs. regeletikk
Trofast homofilt samliv er ikke i konflikt med idealet om trofast tosomhet, kjærlighetsbudet, den gylne regel, Jesu eksempel på selvoppofrende kjærlighet, undervisningen om barmhjertighet eller noen av de etiske prinsippene i Det nye testamentet. Jo mer forskning vi får på homofile og deres samliv, jo mer synes det dessuten å demonstrere at homofile, i prinsippet, har akkurat de samme muligheter, gleder og utfordringer som hetrofile til å gjøre hverandre lykkelige og til å skape forhold som varer livet ut. Ja, det bryter med kjønns-mønsteret i skapelsesortellingen, men at det ikke bryter med noen av de andre viktige prinsippene er ikke uvesentlig.

Det som taler imot, er tekstene i bibelen som fordømmer homoseksuell praksis. Det er lett å tenke at å godta homofilt samliv er ensbetydende med «å sette Guds klare ord til side», og man frykter at det er begynnelsen (eller fortsettelsen) på en utforbakke i forholdet til Bibelen, vi ikke vet hvor ender. Men dette er bare slik dersom man ser på Bibelen som en regelbok. Dersom man i stedet tenker at Bibelen gir oss grunnleggende prinsipper vi må navigere etter, vil man selv kunne evaluere om en endring i kristne normer, representerer et fremskritt eller et tilbakeslag for etikken.

I et klasserom kan læreren spørre: Er det greit å stå på stolen å rope i timen: NEEEEEI, svarer barna. Er det greit å stå på stolen å rope i timen om læreren sier at det er greit. JAAAAAAA. Er det greit å slå en annen i ansiktet. NEEEEI. Er det greit å slå en annen i ansiktet om læreren sier det er greit?  Her vil sunne barn svare nei. De har ingen problemer med å skille mellom å stå på stolen, og det å faktisk påføre en annen lidelse. Men barn med anlegg for å utvikle psykopatiske trekk vil svare, ja. De mangler evnen til etisk resonnement og trenger autoriteter og regler for alt.  Og noen aggressive ateister (f. eks. Sam Harris) er oppriktig bekymret for at religiøse mennesker skal abdisere fra ansvaret for å tenke etisk ansvarlig til fordel for et blindt «så sier Herren».

Frykten for den berømte utforbakken bør også nyanseres noe. Andelen homofile er anslått å ha vært stabil gjennom tidene, også gjennom de siste 50 år med større bevisstgjøring rundt homofili - noe som bekrefter tanken om at årsaken er naturlig og biologisk. Samtidig med at homofili er blitt akseptert er det heller blitt mer oppmerksomhet rundt pedofili og misbruk av barn – ikke mindre. Voldtekt er de siste årene også blitt tydeligere definert og blir strengere straffet enn tidligere og prostitusjonslovene er også blitt strengere.  Av hensyn til hverandre og til barna, røyker vi ikke lenger innendørs. Bevisstheten om rus + barn er på vei i samme retning. Tre av fire vil også betale mer for klærne sine for at fabrikkarbeiderne skal få det bedre. Alle disse eksemplene lar seg utlede av gjensidighetsprinsippet: «Du skal gjøre mot andre slik du ønsker at de skal gjøre mot deg» eller «elsk din neste som deg selv».  Samfunnet er ikke nødvendigvis blitt mindre moralsk. Tvert imot er folk blitt flinkere til å se forskjell på «synder» som skader andre og synder som «bare» bryter med en eller annen norm eller regel. Vi kristne må i vår etiske begrunnelse også mestre kunsten å begrunne vår etikk utfra grunnleggende etiske prinsipper.

4. Ansvarlige byrde-bindere
«De binder tunge bører som ikke er til å bære, og legger dem på skuldrene til folk, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem» (Matt 23,4).

Man skal være rimelig sikker på at man snakker på Guds vegne når man sier til folk at Gud forbyr dem å søke seg en livsledsager. Jesus mer enn antyder at det med en slik etisk fordring også vil følge ansvar for å kompensere for den byrden du binder på de homofile.  Du må kunne forsvare det også om 30 år når de du har "forkynt" for, kommer og sier: «Jeg gjorde som du sa…. jeg slo opp med personen jeg elsket og har vært ganske ensom siden…. hvor har du vært alle disse årene? Skulle ikke du hjelpe meg å bære denne byrden?» Når vi i tillegg vet hvor stor skadevirkning det har å skambelegge menneskers seksuelle identitet, skal man være rimelig sikker på at det er helt nødvendig før man stempler homofilt samliv som noe Gud fordømmer, og «forbyr folk å gifte seg» (1 Tim 4,3).

5. «På fruktene skal dere kjenne dem» (Matt 7,16)
Jesus sier at når noen påstår å snakke på Guds vegne, vil deres innflytelse måtte bestå et møte med virkeligheten og livet.

Marginalisering og skambelegging av homofili har ført til mye lidelse, skam, fortrengning, depresjon, selvmord, brutte familierelasjoner alle veier samt ekteskap inngått på gale premisser med påfølgende skilsmisser med de sår det etterlater.

Motsatt viser forskning mer og mer at stabile, trofaste permanente homofile samliv som støttes av samfunnet, er sunnere og bedre enn den ensomhet og marginalisering kirken har påført de homofile.

Ekte synd river i sund og ødelegger og er på mange måter sin egen straff, mens Guds vilje bygger et menneske opp. Hvilken vei peker fruktene i homofili-striden?

6. Å fullføre fortellingen om Jesus
Kristen etikk og kristen teologi kan ikke handle om å fryse alt slik det var ved apostlenes død. Vi har gått utover Det nye testamentet i spørsmålet om slaveri, fordi det var utenkelig at Jesus skulle holde slaver. Vi har i Jesu navn og etter hans eksempel gått videre når det gjelder kvinners rolle i samfunnet. Vi fortsatte utviklingen av vår forståelse av treenigheten, Jesu natur, nattverden etc i århundrer etter apostlenes død. Kirken brukte også over 400 år på å avvikle sabbaten på den sjuende dag (noen steder mye lenger), uten noe entydig Bibelsk mandat for dette. Vi har i vår tid begynt å se økologiske dimensjoner i Bibelen som ikke var så viktige for Paulus. Vi har tatt det bibelske materialet og fulgt Jesus inn i ny forståelse og nye etiske erkjennelser på så mange områder. Det er ikke nødvendigvis et svik mot Bibelen å gjøre det samme i homofili-spørsmålet.

7. Veien videre: Bibelens taushet og vår utfordring
Vi har i de foregående artiklene argumentert for at en fordømmelse av vår tids homofiles samliv, er å gå utover innholdet i de bibelske tekstene som omtaler homoseksuell praksis. Bibelen er stille om biologisk betinget homoseksuell orientering og identitet. Hvordan skal vi forholde oss til en slik stillhet? Her er noen uferdige forslag til muligheter som forhåpentligvis vil inspirere til videre arbeid.

Ikke-anbefaling (men ingen uttrykt fordømmelse)

a. Bibelens taushet om homofil legning og identitet kan ikke uten videre omgjøres til en anbefaling av homofilt samliv. Ekteskapet mellom én mann og én kvinne er den eneste bibelske anbefalte rammen for intimt samliv. Vi har ikke noe bibelsk mandat for å anbefale noe annet enn dette idealet.

Aktiv ikke-fordømmelse

b. Samme som a., men med tilleggskonklusjonen: Men siden Bibelen ikke gjør det, vil heller ikke vi  fordømme de med homofil orientering og identitet som søker å leve i trofast samliv.

Forsiktig støtte

c. I lys av vår fremdeles ufullstendige kunnskap om homoseksualitet og en tilsvarende hermeneutisk usikkerhet rundt det bibelske materiale, velger vi å avstå fra all fordømmelse og overlate til den enkelte homofile hvordan de ønsker å navigere det bibelske idealet om livslang, trofast tosomhet som eneste ramme rundt intimt samliv.

Full støtte  

d. Samme som c. men med følgende tillegg: og vi vil søke å bekrefte, støtte og hjelpe dem i samlivet på lik linje med alle andre.

e. Ekteskapsidealet handler først og fremst om menneskers grunnleggende behov for intimt og trofast samliv i livslang tosomhet. "Det er ikke godt for mennesket å være alene".  I lys av de naturlige variasjonene i skaperverket, også når det gjelder seksualitet samt Bibelens taushet rundt homofil orientering og identitet mener vi at å aktivt bekrefte og anerkjenne det homofile samlivet, er det som best møter intensjonen i skapelsesfortellingen og i Jesu etikk.

 

(NB: Bruk arkivmenyen til venstre for å bla mellom artiklene)