Artikkel 7: Romerbrevet: Er synden årsak til homofili?

Det blir ofte hevdet at Romerbrevet inneholder Bibelens mest utførlige beskrivelse av homofil praksis, ikke bare fordi den strekker seg over hele to vers, men fordi den også omtaler kvinnene. Det er ikke umulig at påstanden stemmer. Det er i så fall også her vi mest utførlig vil se at det IKKE handler om det vi i dag kaller homofili.

Kort fortalt:

*  Paulus gir oss her en generell "syndefallsberetning" etter hellenistisk-jødisk mønster. Karakteristisk er sterke overdrivelser og også at man inkluderer homoseksuelle synder.

* Når Paulus beskriver årsaker til homofili er det ingen berøringspunkter til unge kristnes opplevelse av uønsket medfødt homfil orientering.

* Derimot kan beskrivelsen fungere som en kritikk av den kulturelt betingede seksuelle eksperimenteringen i den gresk-romerske verden som også inkluderte homoseksuelle relasjoner.

* Når man i antikken karakteriserte homofil praksis som vanærende handlet det ikke om hva slags sex som var naturlig, men om mannsrollen og kvinnerollen. Det var vanærende for en mann og være den passive et seksuelt forhold fordi han dermed inntok en kvinnerolle.

* I dag vet vi at det finnes former for homoseksualitet som etter alle definisjoner er "helt naturlig".

Teksten:

De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr. De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse. De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder og baktalelse, hater Gud, bruker ve old, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

En syndefallsfortelling

Paulus mål med de første kapitlene i Romerbrevet er å vise hvordan hele verden og alle mennesker er syndere. Avsnittet ovenfor har med rette blitt beskrevet som en slags syndefallsberetning. Det er menneskeheten uten Gud som beskrives. Det er det generelle forfallet på sitt verste.

Og Paulus følger her den typiske jødiske beskrivelsen av hedenskapet som gjerne var dramatisk overdreven i beskrivelsen av elendigheten…. Halvor Moxnes skriver: 

«Lastkatalogen er en polemisk karakteristikk av hedningenes livsstil, som for de kristne hører fortiden til. Kombinasjonen av anklagen om avgudsdyrkelse som en sentral synd og en rekke forskjellige seksuelle synder, tyder på at listen har sitt opphav iden hellenistisk-jødiske moraltradisjon. Det var et kjennetegn ved den og også tidlig kristen moral at en var opptatt av å fremstille hedningene i så dårlig lys som mulig, moralsk sett, selv om de moralske kravene satt opp i stor grad falt sammen med moralen i den hellenistiske populærfilosofi. Blant de seksuelle syndene var det et vanlig ledd at seksuell omgang med menn var med.» (Halvor Moxnes, Homofili i Kirken, 1995. s.99)

Siden Paulus snart skal sjokkere de jødekristne i Roma med å si: «Dere gjør jo det samme selv» (Rom 2,1), er det disse lytterne han nå først vil gripe og få til å sitte og nikke… Og han visste at den utbredte homoseksuelle praksisen i den gresk-romerske verden ville binde tilhørerne sammen i kollektiv hoderysting.

Som sagt, typisk for slike jødiske fordømmelser av hedenskapet er overdrivelsene. Hadde man ikke kjent genren hadde man fått inntrykk av at Paulus mente at alle kvinner hadde byttet ut det naturlige kjønnslivet, og at alle menn brant i begjær etter hverandre og videre at alle hedninger «er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige.»

Sannheten var jo at de fleste av hedningene fordømte akkurat de samme tingene.

Årsakssammenhengen

Årsaken til den homoseksuelle adferden som beskrives er ifølge dette avsnittet at Gud har overgitt dem til seg selv eller altså trukket seg tilbake fra dem, på grunn av (1) en overdreven dyrking av lystene, (2) likegyldighet overfor Guds sannhet og åpenbaring og (3) avgudsdyrkelse.

De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre.

De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen… Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper.

De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.

Og det er ingen tvil om årsakssammenhengen: De som «byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder» i 1,23, og som «byttet ut Guds sannhet med løgn» er de som «byttet ut» og «sluttet» med det naturlige samliv i 1,26-27.

Hvordan anvende teksten:

Men hva skal en kristen ungdom i kirken, som til sin fortvilelse oppdager sin ikke-hetrofile legning, gjøre med disse tekstene. Skal han eller hun sette sitt eget navn inn i denne teksten for å finne ut hvorfor det er blitt som det er?

Kristen/Kristin fulgte sitt hjertes lyster, derfor…

Kristen/Kristin byttet ut Gud sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, derfor…

Kristen/Kristin brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor…

Kristin byttet ut de naturlige følelsene med de unaturlige…

på samme måte sluttet Kristen å ha naturlig tiltrekning mot kvinner, men brente i stedet i begjær etter andre gutter?

For Kristen og Kristin som er 10. generasjons kristne, er det her ingen gjenkjennelse og ingen overlapping med deres erfaring. Siden det ikke kan være deres egen skyld, kan det være noen i slekta? Hvem av deres forfedre er det som ikke har brydd seg om sannheten og dermed kan være skyld i deres legning? Er ikke slik legning medfødt og omtrent like utbredt i alle befolkningsgrupper og selv i dyrerike? Med mindre Paulus her beskriver Adam og Eva er det ikke noe i denne teksten Kristen og Kristin kan bruke som forklaring.

Derimot kan denne teksten passe veldig godt på den kulturbetingede seksuelle eksperimenteringen og utnyttingen som foregikk i den greske-romerske verden som nettopp handlet om å dyrke mulighetene til mer sex enn det man fikk hjemme.

Det handler om mannsrollen, ikke om orientering.

Alle de andre syndene som nevnes i dette kapitlet er synder som hedningene også diskuterte og fordømte og ville være enig i at var skammelige …. Omdiskutert var også pederasti – eller gutteskjending som jødene kalte det, og enda mer, andre former for homoseksuelle relasjoner. Når man problematiserte homofil praksis den gang var problemstillingen hovedsakelig mannsrollen. Vanlig sex innebar ingen trussel mot denne rollen.

Annerledes stilte deg seg med en mann som gikk inn i den seksuelt passive rollen i et forhold mellom to menn (Aischines, 185; Aristoteles Nic.Eth. 11 48b 15 - 11 49 b20, Dover, 60-68, 73-81, 168-70). Det «unaturlige» lå i bruddet med mannsrollen: Menn hadde ikke noen naturlig tilbøyelighet til seksuell underkastelse. Det er om denne passive rollen Aristoteles snakker om at den kan være av «natur» eller av «tilvenning». (Nich.Eth 11 48b-11 49a). Det er den maskuline mannsrollen og bruddet med den som er det avgjørende for Aristoteles, ikke det moderne spørsmålet om «homoseksuell identitet», som vil omfatte både «aktive» og passive former for seksualitet (Moxnes 1995, s. 93-94).

Det er altså derfor homoseksuell praksis ble sett på som vanærende og skammelig. Det var bruddet med de tradisjonelle «naturlige» rollemønstrene som var temaet.  

Mot naturen
Diskusjonen rundt hva som er «naturlig" i Romerbrevet handler også mer om kjønnsroller enn om kjønnsorganer.

Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre (Rom 1,26-27).

Argumentet om at for homofile er det unaturlige å være hetero er ikke relevant her. Det er menneskehetens fall som beskrives her i store vendinger, og «naturlig» henviser her til skaperverkets rollemønster, og ikke til subjektive følelser og seksuell orientering. Moxnes skriver:

«På samme måte er anklagene om at homoseksualitet er «mot naturen» og «den naturlige bruk» del av en tradisjon av gresk, særlig stoisk filosofi, som også ble brukt innen hellenistisk jødedom. Uttrykkene fysis, fysikos brukes svært lite i Det nye testamente, hos Paulus og det er dels i form av henvisning til den foreliggende naturen (1 Kor 11:14) , dels om hva som er karaktristisk, vesensartig for et individ eller organisme (Gal 2:15; Rom 11:21,24) (Moxnes, Homofili i kirken 1995, s.101)

Argumentet er med andre ord i samme kategori som: «Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår, mens det for kvinnen er en ære? (1 Kor 11,14-15), et utsagn vi i dag vil ha problemer med å godta som absolutt sannhet.   Siden det ble sett på som mannens vesen å være i den aktive rollen, var det skammelig når man brøt med disse rollene.

Skulle vi i dag appellere til naturen, måtte man konkludere at homofil orientering slik vi i dag forstår det, er biologisk betinget, generelt utbredt og statistisk helt «naturlig».  I dag hadde Paulus måttet si: Lærer ikke selve naturen oss at homofili er en del av skaperverket?