Artikkel 5: Hva visste Paulus om homofili?

Når vi gjennomgår litteraturen fra antikken, ser vi at homofili var utbredt, både i mytologien, romaner og i virkeligheten. Selv gudene drev med det.

Kort fortalt
* Sporene av ekte homoseksuell orientering nærmest drukner i all homo-erotikken som involverer hetrosesksuelle menn. I en verden der vennskap med menn hadde den høyeste status og kvinnene levde avskjærmet var sex med venner og unge gutter en "løsning" for mange.
* Hva Paulus visste om homofil identitet og orientering kan ikke avgjøres av hvilke sitater fra antikken vi klarer å grave frem, men av hvordan han selv uttaler seg om fenomenet.
* Selv i vår tid med google og masse homofile kjendiser er det himmelropende uvitenhet om homofili blant religiøse ledere.

Guddommelige fristelser
Når jødiske apologeter gir avgudsdyrkelse skylden for homoseksuelle handlinger kan det ha noe å gjøre med at også gudene til nasjonene rundt praktiserte det.

Myten om Ganymede forteller at han var vakrere enn noen annen dødelig og derfor gjorde Zevs seg om til en ørn og kidnappet ham og hadde regelmessig samleie med ham (Illiaden xx,233-235).

Vi har også fortellingen om Apollons forsøk på å forføre blomsterguden Hyacinthos.

Fra Egypt har vi myten om Horus som blir utsatt for litt sex av onkelen:

På kvelden ble en seng gjort i stand for dem, og begge la seg. Men i løpet av natten gjorde Set sin phallus stiv, og plasserte den mellom bena til Horus. Horus plasserte hendene mellom bena og tok imot sæden fra Set. Horus gikk til moren sin Isis og sa: Hjelp meg, Isis, min mor. Kom og se hva Set har gjort mot meg.

Mytologiske elskere

I gresk mytologi har vi fortellingen om Laius som mistet sin far da han var ett år gammel og ble oppdratt av sin onkel. Senere ble han forvist fra Theben men ble tilbudt asyl av Pelops, kongen av Pisa i Peloponnesus. Peops hadde en sønn som het Chrysippus som Laius ble forelsket i.

Plutark (45-120 e. Kr.) forteller en annen heltefortelling:

Det var ikke bare de mest krigerske som var mest avhengig av gutters kjærlighet, men også flere av de gamle heltene: Melager, Achilles, Aristomenes, Cimon, Epaminodas. Når det gjelder Herkules ville det vært litt av en jobb å liste opp all hans partnere, så det tallet er stort. Og det er grunnen til at han i dag er høyt æret av elskere som elsker å ta imot troskapsløfter ved hans gravmæler (Eroticus 761d).

Orfeus- myten forteller om Orfeus:  

I hele tre år holdt han seg borte fra alle kvinner og trodde at hans kjærlighetsløfte var for alltid. Så han holdt seg unna kvinner, selv om så mange sørget fordi han ikke brydde seg om deres kjærlighet. De eneste vennskap han nøt var ble gitt til de unge menn i Trakonia (Ovid, Metamorphosis, 10).

Virkelighetens elskere

I den gresk-romerske verden hadde mannen i ungdomstiden og i hæren og rent generelt lite tilgang til damer. Kvinnene levde et avskjermet liv. Plutark forteller for eksempel at Senatoren Marcus Cato (234-149 f. Kr) fikk en annen lovende senator kastet ut av senatet fordi noen hadde sett at denne hadde omfavnet sin kone i all offentlighet foran datteren sin (Plutarch, Marcus Cato, 17.7)

I en slik verden var sex mellom menn et hendig alternativ og i den gresk-romerske verden finner vi homoseksuelle forbindelser feiret i alle varianter. Penetrering var sett på som nedverdigende for den som ble penetrert og ble derfor sjelden praktisert mellom to som hadde samme rang. Det var  reservert for slaver og prostituerte. I stedet ville de gjøre slik man kan lese om i myten om Set og Horus ovenfor.

Den mest utbredte formen for seksuelt forhold mellom menn var mellom unge gutter i alderen 12-18 år, og eldre menn (pederasti). Unge menn trente nakne i «gymnasiet». De deltok i skjønnhetskonkurranser. Sex med læreren var nærmest å regne som en del av læreplanen. Pederasti er aldri listet som en handling som var fordømt eller måtte unngås. Det hadde også den fordel at man ikke trengte bekymre seg for graviditet.

I Roma var homoseksualitet kun akseptert når det skjedde med slaver.  Suetonus  (70-130 e. kr) skrev derfor nedsettende om Nero som levde i nedverdigende utskeielser med frie unge menn og gifte kvinner (Nero, 28). Og om Julius Cæsar skriver han:  Ingenting flekket til hans rykte for avholdenhet, bortsett fra da han ble intim med kong Nichomedes. Det var en dyp og vedvarende skamplett som førte til at han ble utsatt for fornærmelser fra alle kanter (Julius 49).

Roman C. A. Williams oppsummerer tilstanden i Roma:

Akkurat som de phalliske gudene, er en romersk mann ideelt sett alltid rede til å  uttrykke sin dominans  over andre, menn eller kvinner, ved seksuell penetrering. I kontrast til disse er menn som frivillig har den mottakende rolle i penetrerende handlinger, sett på som om de har gitt opp sine maskuline privilegier, og har inntatt kvinnens lavere status og er dermed utsatt for hån og spott  (C. A. Williams, Roman Homosexuality s. 19).

Sett fra et jødisk synspunkt var slike homoseksuelle relasjoner helt forkastelig. Den lærde jøden, Filon fra Aleksandria (25 f. Kr – 50 e.kr) skriver for eksempel:

Underholdningen Platon skriver om handler nesten utelukkende om kjærlighet …. Men den type kjærlighet som de menn føler for hverandre som bare skiller seg fra hverandre i alder ... størstedelen av boken handler om vulgær, nedrig promiskuøs kjærlighet som røver motet fra sjelen. Denne nyttigste av alle dyder både i fred og krig blir erstattes av kvinnesykdommen og gjør menn til manne-kvinner.

Og etter å ha fordervet barndommen til guttene og forvandlet dem og gjort dem til kvinner, har de videre skadet disse elskerne.  Det følger med nødvendighet at sinnet til slike gutte-elskere må holdes fokusert på objektet for deres følelser, og ikke ha noen visjon eller lengsel for noe annet, men må blindes av begjær så de ikke har øye for noe annet privat eller felles. Og slik visner de hen… (On Contemplative life, §59-61).

Og den jødiske generalen og historieskriveren Josefus (37-100 e. Kr) skriver

Hva er våre lover om ekteskap? Loven gir ikke noe rom for andre blandinger av kjønn enn det naturen har foreskrevet: en mann med sin kone og at det blir brukt kun til å frembringe barn. Den avskyr at menn blander seg med menn, og om noen gjør det er straffen døden

(Against Apion 2.199).

Litt over 100 år tidligere hadde jøden Aristeas skrevet til sin bror Filokrates

For de fleste andre menn besmitter seg med promiskuøse samleier, og gjør dermed en stor urett. Hele land og byer skryter av slike laster. For de har ikke bare samleie med menn, men de besudler sine egne mødre, og til og med sine døtre. Men vi har holdt oss adskilt fra slike synder (Letter of Aristeas §152-153 (100-200 e. Kr).

Aristoteles (384-322 f. Kr) skrev enda tidligere om lovgiveren på Kreta "som hadde gjort mye klokt for å skape moderasjon ved bordene og for å segregere kvinnene så de ikke skulle få så mange barn. Derfor introduserte han også sex mellom menn" (Politics 2.1272a).

Homofil orientering og identitet?

Et stort spørsmål for en bibelkonservativ tolkningen av Det nye testamente er: Kjente Paulus til det vi i dag kaller homoseksuell identitet, altså medfødt orientering mot eget kjønn? Det er to måter å søke svar på dette på. (1) Finner vi spor av likeverdige, eksklusivt homoseksuelle relasjoner i Paulus samtid? Og (2) uttrykker Paulus seg som han kjente til dette?

Svaret på det første spørsmålet er ja. Mellom alle henvisningene til at gifte hetroseksuelle menn hadde sex med unge gutter og slaver, at soldater og andre grupper med lite tilgang på kvinner tilfredsstilte hverandre, og de mange eksemplene på erotiseringen av dype vennskap mellom hetroseksuell menn, finner vi også spor av ekte homofil orientering.

I Platons (427-347 f. kr.) symposium har Aristofanes en mytologisk forklaring på homoseksuell tiltrekning. Han bruker bildet av at mennesket er skåret ut av én av tre typer «blokker»: enten en Manne blokk, en kvinne blokk eller en mann-kvinne blokk.

Hver av oss er derfor den matchende halvdelen av en menneskelig hele, siden vi alle ble skåret ut som en flyndre, to ut av en. Og vi vil alltid søke den halvdelen som matcher oss. Det er grunnen til at menn som er skåret av den doble typen løper etter kvinner. Mange forføreriske menn har kommet fra denne typen og også de forførende kvinner som løper etter menn. Kvinner som er splittet fra kvinne, bryr seg ikke om menn i det hele tatt. De er mer orientert mot kvinner. De lesbiske kommer fra denne typen.  De som er splittet fra menn er orientert mot menn. De elsker menn og liker å ligge med menn og bli omfavnet av dem. De liker dem som er som dem… Dette er de eneste guttene som vokser opp til å bli politikere... De har ingen tanke for å gifte seg og lage babyer (Symposium  191d-192d).

Men den samme Platon skriver også nokså kritisk.

Man kan ikke unngå å observere at når en mann og kvinne forener seg for forplantning er nytelsen de opplever antatt å være i henhold til naturen, men mot naturen når menn forener seg med menn eller kvinner med kvinner, og at de første som gjorde seg skyldig i slike enormiteter, gjorde det drevet av sitt slaveri under nytelsen (Laws 1.636c).

Hundre år etter Paulus  skrev astrologen Vettius Valens (120-175 e. Kr.) om en bestemt stjernekonstellasjon: :

Hvis begge står i øst om morgenen, gjør de kvinner maskuline slik at de ikke bare oppfører seg som menn i dagliglivet, men til og med gjør en manns arbeid når hun ligger med andre kvinner. Hvis de er kvelds-stjerner gjør de menn feminine. Noen ganger tjener menn som kvinner når de ligger med menn, men ofte mister de sine kjønnsorganer (Anthology book II).

Reidar Hvalvik ved Menighetsfakultetet oppsummerer en annen tale i Platons symposium:

Når Pausanias skal tale, påpeker han at det egentlig finnes to utgaver av kjærlighetsguden. De som er tiltrukket av den ene av disse, den simple og vulgære, elsker kvinner like så vel som gutter. Og de har bare tanke for det rent seksuelle. De derimot som er påvirket av den andre Eros, vender seg bare mot det maskuline kjønn og "føler en dragning mot det mandige og forstandige". Om dem som er besatt av "denne høyere og rene erotiske drift" heter det: "De legger aldri sin elsk på mindreårige gutter, men avventer tiden da forstanden begynner å gjøre seg gjeldende og de første dun brer seg over haken. Den slags elskere vil være hos og leve sammen med sin utkårede hele livet gjennom." Deretter sier Pausanias at det "burde være forbudt å elske mindreårige". Hans ideal for et homoseksuelt forhold omfatter altså ikke de helt unge gutter og det er tenkt som et livslangt forhold (se lenken nedenfor).

Aristoteles er i følge Hvalvik en annen som har antydet noe liknende.

I Den Nikomakiske etikk sier han at "noen er slik av naturen, andre av vane, såsom de som er misbrukt fra barnsben av" (7.5).

Hvalvik har funnet et eksempel til:

Et annet interessant vitnesbyrd om en homoseksuell "legning" finner vi i Ovids Forvandlinger. Ovid (ca 43 f.Kr. - 17. e.Kr.) forteller om et ektepar som ventet barn. Fordi mannen hadde sagt at han ville drepe barnet hvis det ikke ble en gutt, fikk hustruen det råd å eventuelt skjule barnets kjønn. Selvsagt ble det en pike, men hun ble kledd som en gutt og da hun ble tenåring, gjorde faren forberedelser for å gifte bort sin "sønn" Iphis til en pike ved navn Ianthe. I den forbindelse oppdager Iphis - til sin store fortvilelse - at hun faktisk er blitt forelsket i Ianthe, en av sitt eget kjønn! Hun klager over sin "merkelig og unaturlige form for kjærlighet". Og hun sier til seg selv at hun må ta seg sammen og "riste av seg disse tåpelige og nytteløse følelsene". Fortellingens løsning ligger i at gudene griper inn og forvandler Iphis til en mann. - Iphis' reaksjoner og refleksjoner når hun oppdager sine "forbudte" følelser, virker overraskende moderne.

Kilde: http://storage.cloversites.com/tilhelhet/documents/Hvalvik%20om%20hOMOFILI-Vrt%20Land.htm

Likeverdige homofile par
Bjørn Helge Sandvei, også ved Menighetsfakultet, er selv er homofil og har arbeidet med å finne fram til og oversette relevante tekster som viser at det fantes gjensidige likeverdige homofile forhold i antikken. I de fleste av disse eksempelene er det imidlertid langt fra opplagt om det er snakk om forhold basert på en grunnlegende homofil orientering eller om det er snakk om vennskap mellom hetroseksuelle som også har lært å også sette pris på  sex med menn/gutter. Dette må man ha i minne når man leser om "homofile par" nedenfor. Ellers må man huske at romerske beretninger om ekteskap mellom menn er skrevet i en satirisk (spottende) tone og kan være noe overdrevne. Her er likevel noen eksempler på gjensidige, likeverdige forhold Sandvei har funnet fram til:

– Martial (ca 40-104 e.Kr.) forteller om et bryllup mellom to menn, der det til og med var gjort avtale om medgift. Han nevner også stoikeren Decianus som «tok seg en ektemann».

– Plutark (ca 45-125 e.Kr.) drøfter i sin bok «Erotikos» et samlivsetisk dilemma: En ung mann blir gjenstand for tilnærmelser fra både en gutt og ei jente. Hvem skal han si ja til? En talsmann for homofilien argumenterer med at «tiltrekningen mot unge gutter og mot kvinner dreier seg om én og samme sak: ‘Kjærlighet’.»

– Suetonius (født år 69 e.Kr.), en kjent romersk forfatter og historiker, skriver om Neros etterfølger, Galba, at «hans erotiske lidenskap var mest rettet mot sitt eget kjønn, mot robuste menn som hadde gutteårene bak seg».

– Den romerske filosofen Seneca, som var lærer og senere rådgiver for keiser Nero, ble kritisert av historikeren Dio Cassius for å leve annerledes enn han lærte, ved at «han fant nytelse i unge menn og lærte Nero å gjøre det samme». Keiser Nero feiret senere i full offentlighet minst to bryllupsseremonier med menn.   Seneca var en eldre bror til den guvernør Gallio som Paulus støtte sammen med under sitt opphold i Korint (Apg 18,12-17).  ... (Neros etterfølger på keisertronen, Galba, hadde ifølge historikeren Suetonius en særlig forkjærlighet for godt voksne menn. Romersk lovgivning tillot homoseksuell omgang med også voksne slaver og ikke-borgere.)

– På torget i Athen var det oppstilt en dobbeltstatue av det homofile paret Harmodios og Aristogeiton, som ble æret som helteskikkelser i byens historie på grunn av mordet på tyrannen Hipparkhos. Under sitt besøk i Athen fikk Paulus også anledning til litt sightseeing (Apg 17,16.23). Han kan neppe ha unngått historien om de to heltemodige tyrannmorderne.

– Etter slaget ved Khaironeia i 338 f.Kr. ble det reist et prektig minnesmerke over de falne i «den hellige skare» fra Theben. «Den hellige skare» var en elitetropp som utelukkende besto av homofile par, og som av den grunn ble holdt for å være særlig tapre, fordi deres gjensidige hengivenhet, beskyttelsesbehov og æresfølelse drev dem til å yte maksimalt i striden, ja, endog gå i døden for sin elskede. Hvis Paulus dro landeveien på sine reiser mellom nord og sør i Hellas (Apg 17,15; 20,2), passerte han dette monumentet og kunne få frisket opp historien bak. Løvemonumentet ved Khaironeia står der den dag i dag.

– «Ukeblad-romaner» som vi kjenner til fra de første århundrer av vår tidsregning, kunne være like påpasselige med å imøtekomme ulike lesergruppers interesser som en moderne TV-såpeserie, ved f.eks. å la en hetero- og en homofil kjærlighetshistorie løpe parallelt og avsluttes med happy ending for begge par. Et slikt eksempel er den homofile kjærlighetshistorien i «ukeblad-romanen» Efesiske eventyr av en relativt ukjent forfatter ved navn Xenofon fra Efesos (100-tallet e.Kr.). Dette har åpenbart vært populær folkelesning, som gjenspeiler hva folk flest fant gjenkjennelse i og mulighet for identifikasjon med. Noe av det interessante ved denne romanen er den «jevnbyrdighet» som foreligger mellom kjærlighetsparene, og at det homofile paret er eldre enn det heterofile. Bokens «Romeo»- og «Julie»-par er på henholdsvis 16 og 14 år, mens «Romeo» og «Julian»-paret er på ca. 20-22 og 18 år. Den psykologiske personskildringen er ikke spesielt påtrengende midt oppe i alle de dramatiske viderverdighetene hovedpersonene kommer ut for, men kan sies å være mer nyansert og skildret med større innlevelse i forbindelse med den homofile enn i den heterofile story’en.

– I en tekst av Straton fra Sardes (100-tallet e. Kr.) beskrives hvordan en mann kan oppleve erotisk tiltrekning mot en tenåringsgutt. Straton avslutter med å si at dersom man tiltrekkes av en som er 18 år eller mer, da betyr det at man ønsker å etablere et gjensidig kjærlighetsforhold.

–  I tillegg til mange eksempler på homofilt samliv er en rekke fremstående menn fra Oldtiden kjent for sin biseksuelle livsstil, blant annet keiserne Augustus, Tiberius, Domitian, Hadrian og Trajan. 

Kilder: http://www.morfarbarn.no/files/Bibelen-og-homofilisporsmalet---B.H.-Sandvei.pdf

http://www.Morfarbarn.no/files/Hva-visste-Paulus---L.pdf

Et par eksempler til bekrefter det samme bildet:

– Cicero (106-43 f.Kr) bekrefter at Markus Antonius levde sammen med Curio ”i et stabilt og varig ekteskap” (latin: matrimoni). Aldersforskjellen mellom dem var to år.

– Sventonius (ca 120 e.Kr.) forteller at keiser Galbas erotiske lidenskap mest var ”rettet mot hans eget kjønn, mot robuste menn som hadde gutteårene bak seg” (Hvalvik 1999).

Kilder: https://bibelogtro.files.wordpress.com/2015/01/retningslinjer-homofili-_behandlet-pmr-2004-misjonsforbundet.pdf

En slags oppsummering
Vi finner altså både fortellinger som idealiserer og som problematiserer homofil praksis. Og vi finner både tillært seksuell adferd mellom menn og opplagt medfødt legning.  De greske skriftene vitner om  at gutter, i hvert fall i de høyere klasser, praktisk talt ble lært fra de var små å fungere seksuelt sammen med andre menn, og hvor mange fortsette å ha sex med menn resten av livet. I det store og hele virker det som mesteparten av homo-erotikken foregikk mellom menn som ikke hadde en eksklusiv homofil orientering. Og selv om vi har tydelige vitnesbyrd om jevnbyrdige homofile par er det vanskelig å anslå hvor mange av dem som virkelig hadde en homoseksuell identitet, og hvor mange som hadde et kjærlig vennskap der de også fortsatte den erotiske adferden de hadde lært som barn.

Som vi har sett finnes det også antydninger om likeverdige homofile forhold og til og med teorier om legning som likner på slik vi idag oppfatter fenomenet. Kanskje var det lettere for dem den gang enn i dag, siden det var såpass vanlig med homo-erotiske aktivitet blant heterofile. Nyere forskningen viser imidlertid ganske konsistent at andelen med en tydelig og uforanderlig homofil identitet ligger på ca. 4-5%, og man regner med at dette har holdt seg rimelig konstant gjennom tidene.
 

Hva visste egentlig Paulus?

Så hva visste Paulus om homofili? Det er blitt argumentert med at han må ha visst alt som er å vite om det. At han hadde lest eller hørt om alt du nettopp har lest. Men det er ikke så opplagt. Paulus betraktet ikke grekernes og romernes sexliv med et spørrende og åpent sinn, men som en jøde som visste at hedningene levde i et fordervet mørke (Se Rom 1,1-31). Om han visste om likeverdige forhold eller ikke spiller neppe noen rolle.  Materialet fra literaturen som omhandler homofil legning er også forfattet over en periode på mange hundre år i en verden uten søkemotorer og der tilgangen til bøker var reltaivt begrenset. Og årsakene til en uforanderlig homofil orientering var neppe et sentralt tema i hans klassiske studier, om han hadde noen slike.  Hvor mange av oss med tilgang til google og internett har hørt om boken L'Alcibiade, utgitt i 1652 i Italia til forsvar for homofil sex? Vi kan ikke uten videre postulere at Paulus, som verken hadde google eller internett hadde finkjemmet den greske literaturen for referanser til homoseksualitet.

Vi lever i dag i en tid med aviser, radio, TV, internet og google. Vi lever i en del av verden der de homofile ikke lenger gjemmer seg bort, men søker å bli sett, respektert og forstått. Vi lever i en verden der «alle» i hvert fall kjenner noen som har en homofil venn eller et homofilt familiemedlem. Og likevel kan det være til å rive seg i håret av hvor lite enkelte kirkeledere og andre kristne synes å forstå seg på homofili. Paulus hadde ikke engang google.

Når vi skal vurdere hva Paulus visste om homofili, har vi ikke noe andre redskaper enn å studere og føle på tonen i det han skriver, og sammenlikne dette med informasjonen vi har om homoseksualitet i antikken. Da tegner det seg raskt et bilde som plasserer Paulus mer i kategori med Filon og Josefus som ikke viste noe tegn til å se forbi den utbredte seksuelle eksperimenteringen som foregikk, og fordømte det som synd.

Konservative kristne kan dermed helhjertet slutte seg til Paulus' inspirerte fordømmelser, uten å samtidig å måtte konkludere at disse rammer gudfryktige homofile brødre og søstre som ønsker å finne en trofast livsledsager.

 

(NB: Bruk arkivmenyen til venstre for å bla mellom artiklene)