Artikkel 4: Skaperidealet og tekstene i 3. Mosebok

Det er kun to tekster i Det gamle testamentet som konkret fordømmer homoseksuelle handlinger: 3 Mos 18,22 og 20,13. Vi skal her se kort på hva de handler om og hva de ikke handler om.

Kort fortalt:
* Begge tekstene fordømmer strengt tatt kun penetrerende sex mellom menn, noe som ble sett på som nedverdigende for den passive av nesten alle kulturer fra Egypt til Romerriket. Tekstene fordømmer ikke lesbisk sex og heller ikke annen homofil sex. Hadde tekstene handlet om homofil kjærlighet hadde de formulert seg annerledes.
* Begge tekstene er rammet inn, både før og etter, av klare advarsler mot å gjøre som landene rundt. Som "driver hor og løper etter Molok". For "de gjør alt dette".  Referanserammen er altså kananeeisk praksis og hor (ekteskapsbrudd).
* Vi vet at det var mannlige tempel-prostituerte i landene rundt Israel som hadde sex også med menn.
* Argumentene for at tekstene har bevisst språkbruk som henviser til skapelsen av mann og kvinne holder ikke.
* Skapelsesfortellingen kan uansett ikke brukes som et forbud mot trofast, gjensidig, homofil kjærlighet.


Tekstene:
3 Mos 18,22: «Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig.»

3 Mos 20,13: «Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig. De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.»

Bokstavelig lesning

Teksten sier ikke: «Når en mann ligger med en annen mann» eller «Du skal ikke ligge med en mann». Begge tekstene har med kvalifikasjonen: «slik en ligger med en kvinne». Dette er bibelens omskrivning for penetrerende sex. Skal man ta denne teksten helt bokstavelig er det altså penetrerende sex mellom menn som er forbudt. Ikke andre måter å ha sex, og ikke lesbisk sex.

En bokstavelig lesning fordømmer dermed ikke homofil kjærlighet, ikke en gang homofil sex. Kun mannlig penetrering. Skal vi ta teksten bokstavelig må vi også drepe de som bryter med dette.  Og når vi leser sammenhengen vi må likeledes landsforvise de som har sex med en kvinne som ikke er helt ferdig med mensen (20,18) eller drepe en tenåring som forbanner sine foreldre (20,9). Det faktum at vi ikke kommer til å følge disse siste anvisningene, viser allerede at vi ikke følger teksten helt bokstavelig og at vi er villige til å undersøke sammenhengen det var skrevet i og gjøre tilpasninger i vår tolkning. En slik tolkning sier for eksempel at dødsstraffen tilhøret teokratiet,  men likevel er den et sterkt signal om hvor alvorlig en handling er. Et neste skritt må da være å sjekke hvilke handlinger som fordømmes, og ikke minst hvorfor de fordømmes.

Tekstene i sammenheng

Kapittel 17-26 i 3. Mosebok har i vår norske Bibel overskriften: Hellighetsloven. Refrenget i disse kapitlene er: «Dere skal være hellig for jeg er hellig». Det handler om hvordan Israel skulle skille seg ut og være annerledes enn landene rundt.  3 Mos 18 vektlegger at også Israels seksual-moral skulle skille dem fra de andre nasjonene. Rammen for forbudene er kanaaneernes praksis som blir beskrevet som avskyelig. Syv ganger gjentas det (med ulike ord) at Israel ikke må være som nasjonene rundt. Seks ganger slås det fast: "Jeg er Herren din Gud".

Sammenhengen i 3 Mos 18:

v. 1-4: Herren sa til Moses: Tal til israelittene og si til dem: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke gjøre som de gjør i Egypt, det landet dere har bodd i, eller som de gjør i Kanaan, det landet jeg fører dere til. Dere skal ikke følge deres forskrifter.  Mine lover skal dere holde, og mine forskrifter skal dere akte på, så dere følger dem. Jeg er Herren deres Gud. 

v. 6-18 liste over incest-forhold som er forbudt

v 19: Forbud mot sex med menstruerende kvinne

v. 20 Forbud mot utroskap

v. 21 Forbud mot å ofre barna sine til Molok?

v. 22 Forbud mot at menn ligger med menn som en ligger med en kvinne

v. 23 Forbud mot sex med dyr (I Egypt hadde f. eks. mange guder dyreskikkelser, så sex med disse dyrene var en måte å bli ett med guden på). Igjen nevnes spesifikt penetrering. Denne gang av kvinnen.

v. 24-30 Gjør dere ikke urene med noe slikt! For de folkeslagene som jeg vil drive ut for dere, har gjort seg urene med alt dette. Landet er blitt urent. Jeg straffet det for synden så landet spydde ut dem som bodde der. Men dere skal holde mine forskrifter og lover og ikke gjøre noen av disse avskyelige gjerninger, enten dere er født i landet eller er innflyttere der. For de som bodde i landet før dere, gjorde alle disse avskyelige gjerningene, og landet ble urent. Da må ikke landet spy dere ut fordi dere gjør det urent, slik det har spydd ut det folkeslaget som var der før dere. For alle som gjør noe av dette som er avskyelig, skal støtes ut fra folket sitt. Så hold dere da til det jeg har bestemt, og følg ikke noen av de avskyelige forskriftene som de har fulgt før dere! Gjør dere ikke urene ved dem! Jeg er Herren deres Gud.

Sammenhengen i 3 mos 20

v. 1-8: Herren sa til Moses: Si til israelittene: Er det noen av israelittene eller av innflytterne i Israel som gir et av barna sine til Molok [kanaaneisk avgud], skal han dø. Folket i landet skal steine ham.   Jeg vil vende meg mot mannen og støte ham ut fra folket. For han har gitt barnet sitt til Molok. Slik har han gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn.  Men hvis folket i landet skulle lukke øynene for at mannen gir barnet sitt til Molok, og de ikke dreper ham,  da vil jeg vende meg mot ham og hans slekt. Jeg vil støte ham ut av folket, både ham og alle dem som på samme måte driver hor og løper etter Molok. Den som vender seg til gjenferd og spådomsånder, driver hor og holder seg til dem, vil jeg vende meg mot og støte ut av folket.  Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er Herren deres Gud.  Dere skal holde mine forskrifter og leve etter dem! Jeg er Herren, som helliger dere.

v. 9: Dødsstraff for å forbanne far eller mor

v. 10: Dødsstraff for ekteskapsbrudd

v. 11- 12: Dødsstraff for sex med tante eller svigerdatter

v 13: Dødsstraff for å ligge med en mann «som med en kvinne»

v. 14: Dødsstraff for sex med både mor og datter

v. 15-16: Dødsstraff for sex med dyr

v 17: Landsforvisning for søsken-sex

v.18: Landsforvisning for sex med menstruerende kvinne

v. 19-21: Barnløshet som straff for sex med tante eller svigerinne

v. 22-26: Dere skal holde alle mine forskrifter og lover og leve etter dem! Da skal det ikke spy dere ut, det landet som jeg vil føre dere til og la dere bo i. Følg ikke forskriftene til de folkeslagene som jeg driver ut for dere! De gjør alt dette, og jeg avskyr dem. Men til dere har jeg sagt: Dere skal innta landet deres, og jeg vil gi det til dere for at dere skal ta det i eie, et land som flyter av melk og honning. Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere ut fra folkene. Dere skal skille mellom rene og urene dyr og mellom urene og rene fugler, og ikke gjøre dere selv. Dere skal være hellige for meg, for jeg, Herren, er hellig, og jeg har skilt dere ut fra folkene for at dere skal høre meg til. 

Sammenhengen er ikke til å ta feil av: Guds forskrifter er annerledes enn praksisen i landene rundt. «De gjør alt dette, og jeg avskyr dem» (20,23). Men Israel skal være annerledes. Referanserammen for den homoseksuelle aktiviteten som forbys er altså det som skjedde i nabolandene. Teksten henviser til en viss praksis i en viss kananeeisk setting. Den peker på det og sier: Ikke sånn. Vi skylder oss selv å utforske hva "sånn" innebærer. Hvordan forstod de første tilhørerene teksten? Hva så de for seg når fordømmelsene ble lest opp? Vi foreslår her at de ikke så for seg unge gutter i menigheten som oppdager at de har en legning alle rundt dem fordømmer.

Vi vet f. eks. fra andre bibeltekster at landene rundt hadde mannlige prostituerte (Kong 23,7; 5 Mos 23,17-18; 1 Kong 14,24; 15,12; 22,47). 5 Mos 23,17 bruker et ord om disse som også brukes i Babylon og der inkluderte ordet også homoseksuell prostitusjon. Noen bibelforskere mener dette også var tilfelle i Kanaan.

En kilde fra et av nabolandene forteller ellers at man straffet sex (muligens voldtekt) med en likeverdig mann med at overgriper selv først skulle voldtas og så kastreres. Men om han hadde hatt sex med (eller voldtatt) en som stod under ham i rang, var det ingen slik straff. Denne typen mann-mann sex var altså sett på som noe degraderende for den penetrerte, og ikke noe som skjedde mellom likeverdige. Både 1 Mos 19, og Dom 19 synes å bekrefte at en slik form for (dengang) nedverdigende  homoseksuell handling var kjent.

Noen argumenterer med at 20,13 sier at begge skal dø, både den som penetrerer og den penetrerte. Dette viser at det er snakk om en likeverdig og gjensidig handling. Men dette er å trekke forhastede konklusjoner. Vers  15 sier at om en mann har sex med et dyr, må også dyret dø. Ingen vil hevde at en slik avlivning alene gjør den seksuelle relasjonen likeverdig. Penetrerende sex ble rett og slett ikke sett på som likeverdig sex på den tiden. Og selv om det skulle ha skjedd frivillig (som for eksempel ved prostitusjon)  er ikke det ensbetydende med gjensidighet og likeverd.

Hvor langt går teksten?
Vi konkluderer at en strengt bokstavelig lesning av teksten ikke fordømmer homofil sex verken mellom lesbiske eller mellom menn: Det er kun penetrerende sex som er forbudt. En bokstavelig lesning krever også dødsstraff for dette.

Når vi søker videre til denne lovens intensjon og kontekst, ser vi at referansen er skikkene til de omkringliggende nasjonene der slik sex bare kunne praktiseres på en nedverdigende måte for den mottakende part og hvor det antakeligvis var snakk om tempel-prostitusjon med slaver. Begge tekstene våre kaller slik sex mellom menn for «avskyelig». Men har vi dermed rett til å utvide det denne teksten handler om til å gjelde trofast homofil kjærlighet i vår tid? Vi gjør ikke en tilsvarende utvidelse av tekster som handler om hetrofil adferd. Vi utvider for eksempel ikke fordømmelse av voldtekt til fordømmelse av hetrofil kjærlighet. Det blir dermed å strekke teksten ganske langt, å hevde at disse tekstene adresserer homofili, slik vi forstår det i dag.

Det nye testamentets tolkning:

1 Kor 6,9-10 og 1 Tim 1,10 knytter seg både språklig og tematisk til tekstene i 3 Mos (hedninger og hor) og kobler de homoseksuelle handlingene til ekteskapsbrudd . Vi må anta at Paulus med dette igjen viser at han så på homoseksuell praksis som en hedensk perversjon (som var det han kjente). Historikeren Josefus som levde samtidig med Paulus skriver at det i 3 Mosebok 18 og 20 var snakk om pederasti...altså sex  mellom menn og unge gutter (Ant 3,275). En slik dyrking av sex med gutter og ungdom (og slaver) var utbredt nesten overalt. Vi skal se nærmere på disse to paulustekstene i artikkel 6.

Konflikt med skaperidealet

Både 3 Mos 18,22 og 20,13 nevner ordene mann og kvinne i forbindelse med en seksuell handling. Noen foreslår at dette bare må være en direkte allusjon til skapelsesfortellingen, for å fremheve hvordan denne synden står i kontrast til skaperidealet, og at det er snakk om likeverdig kjærlighet. Det blir videre påpekt at ordet for mann (zakar) i disse tekstene fra 3 Mosebok er det samme som i 1 Mos 1,27 og 5,2 der det nettopp fremheves at Gud skaper mennesket til «mann og kvinne». Men i begge disse tekstene er også ordet for kvinne nikbar, mens det i 3 Mos 18,22 og 20,13 er isha. Hvis forfatteren av 3 Mos her hadde ment å lenke til kjønnspolariteten i skapelsesfortellingen, ville han ha brukt begge ordene fra de aktuelle versene, ikke bare det ene.

Ordet zakar betyr ellers «mann/hankjønn» og brukes både om mennesker og dyr. Det brukes i forbindelse med den 10. plagen i Egypt da alle de førstefødte av hannkjønn ble drept. Det brukes videre om alt førstefødt av hankjønn, som etter Egypt-historien tilhørte Herren og skulle kjøpes fri med offerdyr. Det brukes om offerdyr av hannkjønn og det brukes i tekster om omskjærelse, paktstegnet som var reservert utelukkende for de av hankjønn.  Zakar kan slik det står i 18,22 og 20,13 uten sin motpart nikbar, like gjerne henvise til til disse tegnene på mannens overlegne religiøse stilling, for å understreke hvor ekstra galt - også religiøst sett - det ville være å behandle ham som "bare en kvinne".

Israels skapelsesfortelling lå naturligvis alltid til grunn for forståelsen av ekteskapet . Men det ser altså ikke ut som disse tekstene handler om noe som skal likne ekteskapet og bruken av orde zakar kan like gjerne fremkalle andre bilder.

Skapelsesfortellingen
De som stadig fremhever skaperidealet i debatten rundt homofili, vektlegger særlig den tydelige kjønnspolariteten i tekstene der. Mann og kvinne ble skapt som tydelige motpoler som skulle utfylle hverandre i en fruktbar helhet. Dette er helt klart intensjonen i teksten og også i andre tekster, f. eks. i Det nye testamentet.

Men å bruke dette som argument mot homofil kjærlighet kan vise seg å være en dårligere strategi enn først antatt. Polaritetene i skapelsesfortellingen er ved nærmere ettertanke nemlig ikke absolutte:

Gud skapte polariteten lys og mørke, dag og natt. Men han skapte dermed også skumring og grålysning. Solnedgang og morgenstemning.

Han skilte det tørre land fra vannet i havet, men skapte også strender og elvedelta.

Han skapte fiskene i havet og fuglene som flyr under himmelen, og han skapte dyrene som lever på landjorda. Men skapte han ikke også amfibier, flaggermus, flyveøgler og flyvefisk.

Og så skapte han mennesket til mann og kvinne med en lengsel etter hverandre. Men som noen av våre LHBTIAQ-venner med rette spør: "Er ikke vi også en del av skaperverket?"

Vi argumenterer vanligvis ikke med at morgengry er ubibelsk fordi Gud gjorde et så tydelig skille mellom lys og mørke. Eller at det er et avvik å være praktiserende amfibie, siden Gud så klart skilte mellom vannet og det tørre land. Utfra et slikt virkelighetsjustert syn på skaperverket er det mulig å bekrefte ekteskapet mellom mann og kvinne, uten å se det som et forbud mot også å bekrefte variasjonen som homofil kjærlighet innebærer.

Når løsningen blir problemet

Ekteskapet møter et grunnleggende menneskelig behov, («det er ikke godt for mennesket å være alene»), med et ideal om trofast tosomhet.  Utroskap (parallelle seksuelle relasjoner - i Bibelen kalt hor) vil alltid være et angrep på dette idealet om at to skal bli ett, og blir med rette fordømt. Men er det ikke også et angrep på idealet om trofast tosomshet å fradømme de som er skapt med homofil orientering, retten til tosomhet? «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke menneske for sabbatens» (Mark 2,27). Det samme må da i høyeste grad også kunne sies om ekteskapet. I skapelsen ble ekteskapet dannet for å løse problemet ensomhet. Men i den kristne homofili-debatten blir ensomhet til tider presentert som en løsning på problemet ekteskapet. 

 

(NB: Bruk arkivmenyen til venstre for å bla mellom artiklene)